Elevsider

Under ser du noen tekster av elevene.

En liten fortelling om fuglen Mimi

Fortalt, skrevet og tegnet av AngelinaFrida og Bogi (3. klasse)
Mimi er en fugl som vi reddet. Hun hadde en veldig farlig sykdom, det var at hun hadde satt noe fast i halsen, slik at hun besvimte. Vi fant henne utenfor klasserommet vårt. Alle trodde at Mimi var død, og noen ville vri av henne hodet. Vi klarte å redde henne. Det var veldig vanskelig å ta vare på henne, men vi klarte det! Vi beholdt Mimi i tre uker før vi fant ut at vi måtte ta henne med til dyrlegen.
Mimi er nå frisk og kan fly. Men da hun var syk kunne hun ikke fly. Hun ble frisk fordi vi fikk litt hjelp av dyrlegen, men mesteparten klarte vi selv. Og hvis Mimi skader seg, finner dyrlegen henne igjen, hun har nemlig en liten chip i nakken.

Tegning av Mimi

The pink flower

Av Victoria (9. klasse)
Back in the days when the world still was young, none of the flowers had colors. There were so many flowers, that some of them got forgotten in the coloring process. Small fairies went around and dusted the flowers with the rainbow. The fairies had small baskets filled with rainbow powder, which only held enough for a few flowers. This time though, the rainbows were few. There was not enough for all the flowers. One of the flowers remained grey and colorless. A fairy flew by and saw the sad sight. The petals on the flower were bent inwards, and the fairy decided to rest in the middle of it. She never woke up from the nap. The flower had absorbed the fairy’s life force, and was now a light, soft pink peony.

The four leaf clover and the shamrocks

Av Laura (9. klasse)
On a rainy day, in the middle of the forest, a little four leaf clover was feeling particularily lonely in the crowd of shamrocks. He was being bullied by the shamrocks, because he was different. The patch of shamrocks was right next to a narrow path, and walking along that path on that very day was a little boy. He stopped by the patch of shamrocks and had a good look at them. After a while he saw the four leaf clover and immediately picked it up to then put it in his pocket. The boy kept it there until the trousers he had put it in had to be washed. He then took it out and put it in his newly cleaned trousers.
A couple of days after he had found the four leaf clover he went back to the patch of shamrocks and picked a bouquet of them. When he got home he put the bouquet in the kitchen without giving them water. The shamrocks were forever jealous of the four leaf clover, which got to live with the boy, compared to them who had to live on the kitchen counter without water until they dried up or got ugly and brown. And every time the boy put the four leaf clover in his trousers pocket he found himself being extraordinary lucky.

Fjellet på Island

Av Martine (fra geologiperiode i 7. klasse)
Det var en gang et stort fjell på Island. Fjellet var 2000 år gammelt.
Dette var en helt vanlig dag som alle andre dager. Fuglene sirklet rundt meg, og kvitret vakkert. Reder de hadde bygget i våres var nå tomme for egg, noe som tydet på at sommeren snart var over, men solen varmet fortsatt godt. Det var nesten som om varmen fra sola kjempet en liten kamp med kulden som kom fra mitt kalde indre. Jeg kjente fortsatt litt av varmen på ryggen, når solen hadde gått ned og det begynte å bli kveld. Det går ikke lange tiden før det blir veldig mye kaldere i luften og mørkere på himmelen. Egentlig ganske rart siden det tidligere i dag var så varmt. Det må jo være det at det nærmer seg høst.
Jeg våkner når det nærmer seg morgen. Jeg er ganske så trøtt og sliten. Det var vanskelig å sove i natt da den kalde vinde ulte, og regnet pisket rundt meg. Når jeg har fått søvnen ut av øynene, ser jeg meg rundt. Jeg kan se at bladene på trærne har blitt gule og oransje. Noen av de har til og med falt ned på bakken. Kanskje ikke så rart hvis man tenker på uværet som var i natt. Når jeg titter enda lengre unna, kan jeg så vidt se små hvite topper på høyfjellet. Godt det ikke har blitt så kaldt her ennå, sa jeg til meg selv. Men jo da …. Tidlig neste morgen var faktisk enda kaldere, og jeg hadde et lag med frost på meg. Da jeg kikket opp mot himmelen så jeg noen hvite flak dale ned. Det var snø!! Nå var virkelig vinteren kommet hit også. Det tok ikke lang tid før det hadde lagt seg et lag med snø på bakken og på meg, akkurat som et stort hvitt teppe.
Dagene ble bare kaldere og kaldere og mørkere og mørkere. Den natten drømte jeg om sommeren. Jeg var tilbake i varmen. Trær og blomster blomstret og fugleredene var fulle av egg igjen. Det var akkurat som sommersola var kommet tilbake på ordentlig. Jeg var jo så god og varm. Plutselig våknet jeg av masse buldring og braking. Det tok litt tid før jeg skjønte at det kom fra meg. Jeg ble varmere og varmere, men jeg skjønte ikke hva det var. Det boblet og rumlet i meg. Så var det akkurat som noe eksploderte, og det sprutet noe rødt og lysende ut av meg. Det var varm flytende lava!!! Den renner nedover meg i full fart på alle kanter. Jeg kan se at den brenner ned og ødelegger alt liv rundt meg. Lavaen kommer nærmere og nærmere byen ett stykke unna. Jeg prøver å stanse flere utbrudd, men det er for sent.
Alle menneskene i byen løper rundt og hyler, men snart når lavaen dem også. Alle hus har også blitt dekket av lava. Brått blir alt stille rundt meg, og boblingen inni meg stopper også. Alt som er å se rundt meg er aske og sot. Hvordan kunne jeg la dette skje? Jeg var full av anger etter og ha tatt så mye liv.
Det var dystert og mørkt i tre lange dager. Etter den tredje dagen begynte det å lysne litt og litt, men det var fortsatt lenge igjen til det lysnet mot vår. Jeg slet meg igjennom mørke vinterdager og netter, med tanken om den varme sommeren.
Tidlig i april kunne jeg så vidt se noen vårtegn. Noen grønne små spirer tittet opp fra bakken. Det tok ikke lang tid før alt det jeg hadde ødelagt begynte å vokse fram igjen. Når sommeren til slutt kom, var det som om ingenting hadde skjedd. Dette var det jeg hadde lengtet etter hele den kalde vinteren.

Haiku-dikt fra 7. klasse

Haiku er en tradisjonell japansk poesiform. 7. klasse har jobbet med dette en stund, og her kan du lese noen av de flotte diktene elevene har skrevet.

Vinden suser her
Lukten av et menneske
Er jeg en vampyr?
Kjærlighet er hardt
Er kjærlighet vond på kropp
Bare et hjertestopp…
Elizabeth
 
En himmel er blå
Solen lyser sterkt og skardt
Hvor er skyen da?
Elias
 
Vannet renner ned
i en bitte liten bekk,
og det sier drypp.
Steiner’n er helt rå
som alle sammen går på,
og som ruler mest.
Mathilde

Et enslig stort tre
Tror det hadde gråtet
Om det kunne det.
Mørket kom stille
Skogen blir hjemsøkt når natten
stille stiger på.
Hannah

THE HOUSE – A spooky story

Denne spennende historien er diktet av 6. klasse.
Once upon a time there were five children. They were bored! Their Aunt Mary had just gotten married, and the adults talked and talked. The children decided to do something exciting. They left the party, and ran over to the old deserted house. It was a windy evening, and it was twilight-time.
The children startet to open the big frontdoor. The door was heavy and it squeaked. When they looked into the room they could see at lit candle. Suddenly the door slammed, and the candle blew out. The house was in total darkness! The children were scared, and the youngest wanted to go home to mummy. The others called him a wimp and a sissy. The smartest said: “if the house is deserted, then who lit the candle? Their feet started to tremble. They all wanted to go home! They tried to open the door, but it was locked. They couldn’t get out!
The collector put his hands in his pockets and he found his keyring with a torch on. He lit up the room, and then they discovered that the youngest was gone!!! On the floor they saw his teddy bear. He would never leave without his teddy bear! Where could he be? He was just right here! They had to go and look for him. They went to the stairs, and started to walk up to the first floor. The stairs creaked, but that was not the only sound they heard. A strange noise came from one of the many rooms. The children got a hope to find the youngest in the room. They opened the door quickly, and expected to find him. There was nobody in the room, but the strange sound they heard came from an old tape-recorder, which was covered in blood. The blood was dripping on the white bed linen. The sound seemed like a human voice. They had to go closer to hear what it said. They all agreed that it said: “Meet me in the attic!” This was spooky! But they had to find the youngest, even though they were very scared.
The oldest said that he could go up to the attic alone, but if he was not back down again in five minutes, they had to come looking for him... “tell mama that I love her” he said in a humorous way.
The oldest went up the dark, steap and narrow stairs. All of a sudden the children heard a terrible scream. They froze, but saw the lit candle again when they looked up the stairway. Somebody moved up there! They felt sure it was the oldest, but who came walking down the stairs? The youngest! They all were so happy, but it didn’t last long. He seemed awfully strange... He was pale, but with a dark shadow under his eyes. The others gave him his teddybear to cheer him up, but he took it and ripped its head off.
The others asked him what had happened. He said: ”Blood!” His voice was dark and hoarse. Suddenly the oldest appeared in the stairway, – or was it him? He wore a blond, curly wig, he had lipstick on, and he had a pink old dress with a corset under.
Was this the ghost of the old lady that used to live in the house many years ago? Who are you, and what are you doing in my house? she said. The children were about to answer when they were interrupted by a sound of a child crying.
– My teddybear is destroyed! You promised not to reveal us! I told you that I would buy you a new teddybear! said “the Ghostlady”.
The others understood that they had been fooled. The oldest took his wig off and laughed. – My mother will fix your teddybear. – We found a lot of blood on the tape-recorder. Where did that come from? asked the others. I visited Mc Donald’s yesterday, said the youngest. Didn’t you smell the ketchup? What about the voice on the tape-recorder? Oh, that was easy! I did that in 30 seconds. The tape-recorder was very old, and that’s why my voice sounded so dark and scary.  But what about the candle? The youngest and the oldest looked at each other – we don’t know anything about that!
The end!